Delta. Den første fasen kaller vi Delta. Her har vi hjernesvingninger mellom 0,5 og 4 Hz. På dette nivået er vår bevissthet koblet helt ut, og tilsvarer når vi er i dyp søvn eller f.eks. slått bevisstløs. Vår underbevissthet er derimot fortsatt aktiv, og passer på kroppen vår. Den registrer om det er lukter, lyder, kulde, varme, som kroppen bør reagere på.
Theta. Dette er den andre fasen, hvor vi har hjernesvingninger på mellom 4 og 8 Hz. Her kan vi si at vi er omtrent midt imellom søvn og våken tilstand. Om vi f.eks. våkner midt på natta, kan vi noen ganger oppleve at vi ikke "er helt med". Kanskje ikke husker helt hvor vi er, hvilken dag det er, osv. Noen kan i denne fasen oppleve uvirkelige fenomener, da vår fantasi er aktiv i denne fasen.
Alfa Her har vår bevissthet så smått begynt og fungere. Vi har svingninger på mellom 8 og 12 Hz, og vi er i stand til planlegge og tenke hva vi skal ta oss til. Dette kalles da for rolig bevissthet.
Beta. Når vi så kommer til beta fasen, er vår hjerne på topp aktivitet. Hjernesvingningene ligger på mellom 12 og 35 Hz, alt ettersom hvor krevende oppgaver vi står ovenfor. Det kan f. eks. være alt fra å kjøre vår bil i bytrafikken til å kjøre en racerbil eller jagerfly i topp fart. Også når vi er utsatt for høyt stress og farlige situasjoner, er hjernesvingningene på meget høyt nivå. Vi kaller dette for aktiv bevissthet.
Programmeringsfasen. Når vi så ser dette i sammenheng med hvordan hjernen utvikler seg fra vi blir født, vil vi oppdage at de første to leveårene, fungerer vår hjerne kun i deltafasen. Det betyr at vi ennå ikke har utviklet vår bevissthet, og forklarer samtidig hvorfor vi ikke har noe bevisst minne fra denne tiden. Det betyr likevel ikke at vi ikke lærer noe i denne fasen. Snarere tvert i mot. Et lite barn danner ca. 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time. Når vi så ser på hvordan vår underbevissthet fungerer, så er dette i stor grad som en opptaks,- og avspillingsmekanisme. I denne tiden hvor bevisstheten ikke er utviklet, og ikke kan fungere som et slags filter, vil alle inntrykk lagres direkte i "rå tilstand". At de språklige egenskapene er dårlig utviklet i denne fasen, har ingen betydning for eventuell innlæring. Den ikkespråklige innlæringen er veldig aktiv i denne perioden, da barnet er 100% fokusert på å kopiere foreldrene og deres atferd. De lærer også seg selv å kjenne, gjennom hvordan de blir behandlet av sine omgivelser. Det er i denne fasen, som er en del av det vi kaller programmeringsfasen, at en stor del av vår identitet og personlighet blir formet. Selve programmeringsfasen omhandler også theta fasen, hvor fantasien begynner å bli aktiv. Ikke rart at mange barn føler seg redde og utrygge i denne fasen, da de fortsatt ikke har utviklet bevissthet og forståelse. I denne fasen er vi spesielt avhengige av voksne som forstår og regulerer våre følelser. Angst, frykt og redsel som ikke blir sett og regulert, blir ofte sittende fast i kroppen.
Denne programmeringsfasen er således en av de viktigste periodene, siden det vi opplever her i stor grad vil forme oss som menneske for resten av livet. De aller fleste som opplever psykiske plager, lidelser, senere i livet, skyldes som regel en eller annen form for feilprogrammering i denne fasen. En person som lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse eller relasjonskade, skriver seg gjerne fra denne perioden i livet. Kjente uttrykk som "å møte veggen" eller "å gå på en smell", blir veldig ofte relatert til hendelser senere i livet. Ofte i forbindelse med jobb, samlivsbrudd eller ulykker.
Som TFT terapeut opplever jeg at dette kun er utløsende faktorer. For å finne den bakenforliggende årsaken, må man gjerne i de fleste tilfeller, helt tilbake til barndommen. Når man så har funnet disse årsakene, går man så inn og kjenner på de vonde følelsene som dette fremkaller. Mens følelsen er aktivert i kroppen, kan den så reguleres ned ved hjelp av banketeknikkene som brukes i TFT.
Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH
Kilde: Dr. Bruce Lipton