Våre «to hjerner»
Mange kjenner til at vår hjerne består av både en bevissthet og en underbevissthet. Derimot er det ikke sikkert det er like kjent hvilken del som styrer hva, og i hvor stor grad. Selv følte jeg at det å lære om forskjellene mellom disse to delene av hjernen, gjorde sitt til at jeg forstod mye mer av forholdet mellom følelser og fornuft, og hvordan dette påvirker våre liv. Den bevisste del av hjernen representerer vår fornuft, mens den underbevisste delen styrer våre følelser. Det som antagelig er mest overraskende for de fleste, er nok hvilken del det er som styrer mesteparten av vårt liv. Faktum er at det er den underbevisste delen som styrer 95%, mens den bevisste delen kun styrer 5%. Som det framkommer av modellen over, så er den bevisste hjerne smart men langsom, mens den underbevisste hjerne er ikke smart men rask.
Hvordan kan det så ha seg at den underbevisste del av hjernen som ikke er smart, kan styre en så stor del av livet? Jo,- den styrer hovedsakelig etter hva vi har lært, erfart og blitt programmert med fra våre foreldre fra vi ble født. I de 6-7 første årene av vårt liv, er vår bevissthet ennå ikke utviklet. I denne fasen er vår underbevissthet 100% innstilt på opptak, og suger til seg alle opplevelser og inntrykk både på godt og vondt. Hovedhensikten fra naturens side er at vi i denne delen av livet, skal suge til oss all lærdom som er viktig for å kunne overleve og klare oss gjennom livet. Det er da viktig at vår bevissthet ikke fungerer, slik at vi ikke skal kunne trekke våre egne slutninger, eller stille kritiske spørsmål til det vi lærer. Den viktigste oppgaven til underbevisstheten er rett og slett å lagre mest mulig informasjon, for å kunne ta vare på oss opp gjennom hele livet. Dette er informasjon som den senere henter fram igjen raskere enn lynet etter hvert som situasjonen krever det.
Nå er det bare slik at siden vår underbevissthet ikke er smart, skiller den ikke mellom hva som er bra og dårlig lærdom. Den tar rett og slett som en selvfølge at all den lærdommen foreldrene formidler er bra og viktig. Det er bare det at foreldrene også har blitt programmert med både bra og dårlig lærdom, og dette blir stort sett videreført mer eller mindre bevisst.
Siden vår underbevissthet har til oppgave å passe på oss hele livet, er den utstyrt med en stressrespons, som den bruker til å styre oss bort fra det som ikke er bra. Stressresponsen er innstilt på enten kamp eller flukt, og iverksettes straks det er noe underbevisstheten oppfatter som fare eller ubehag. Vel og merke fare eller ubehag basert på tidligere erfaring, programmering og lærdom.
Dette er forklaringen på at vi mennesker reagerer så forskjellig på de samme opplevelsene. Noen flykter, andre velger å kjempe, mens atter noen tar det helt med ro. De som reagerer kraftig i en situasjon, er stort sett de som har negative minner og opplevelser fra tilsvarende hendelse. Da løses stressresponsen ut, og følelsene tar overhånd. De som forholder seg rolig i samme situasjon, er de som ikke har noen bakenforliggende opplevelser fra tilsvarende situasjon som utløser stress, og reagerer derfor gjennom sin bevissthet og fornuft.
Det vi så jobber med innen tankefeltterapi, er å regulere disse minnene og sterke følelsene, slik at de ikke lenger overstyrer fornuften. Ved hjelp av vår tappingteknikk, tar vi på en måte kraften ut av de vonde minnene. Straks følelsene bli regulert til et normalt nivå, kommer fornuften på banen og løser den aktuelle situasjonen. Vi kan fortsatt huske hva det var som skjedde, men det gjør ikke lenger vondt å tenke på det.
Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH/MUIS
Kilde: Dr. Bruce Lipton