Delta. Den første fasen kaller vi Delta. Her har vi hjernesvingninger mellom 0,5 og 4 Hz. På dette nivået er vår bevissthet koblet helt ut, og tilsvarer når vi er i dyp søvn eller f.eks. slått bevisstløs. Vår underbevissthet er derimot fortsatt aktiv, og passer på kroppen vår. Den registrer om det er lukter, lyder, kulde, varme, som kroppen bør reagere på.
Theta. Dette er den andre fasen, hvor vi har hjernesvingninger på mellom 4 og 8 Hz. Her kan vi si at vi er omtrent midt imellom søvn og våken tilstand. Om vi f.eks. våkner midt på natta, kan vi noen ganger oppleve at vi ikke "er helt med". Kanskje ikke husker helt hvor vi er, hvilken dag det er, osv. Noen kan i denne fasen oppleve uvirkelige fenomener, da vår fantasi er aktiv i denne fasen.
Alfa Her har vår bevissthet så smått begynt og fungere. Vi har svingninger på mellom 8 og 12 Hz, og vi er i stand til planlegge og tenke hva vi skal ta oss til. Dette kalles da for rolig bevissthet.
Beta. Når vi så kommer til beta fasen, er vår hjerne på topp aktivitet. Hjernesvingningene ligger på mellom 12 og 35 Hz, alt ettersom hvor krevende oppgaver vi står ovenfor. Det kan f. eks. være alt fra å kjøre vår bil i bytrafikken til å kjøre en racerbil eller jagerfly i topp fart. Også når vi er utsatt for høyt stress og farlige situasjoner, er hjernesvingningene på meget høyt nivå. Vi kaller dette for aktiv bevissthet.
Programmeringsfasen. Når vi så ser dette i sammenheng med hvordan hjernen utvikler seg fra vi blir født, vil vi oppdage at de første to leveårene, fungerer vår hjerne kun i deltafasen. Det betyr at vi ennå ikke har utviklet vår bevissthet, og forklarer samtidig hvorfor vi ikke har noe bevisst minne fra denne tiden. Det betyr likevel ikke at vi ikke lærer noe i denne fasen. Snarere tvert i mot. Et lite barn danner ca. 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time. Når vi så ser på hvordan vår underbevissthet fungerer, så er dette i stor grad som en opptaks,- og avspillingsmekanisme. I denne tiden hvor bevisstheten ikke er utviklet, og ikke kan fungere som et slags filter, vil alle inntrykk lagres direkte i "rå tilstand". At de språklige egenskapene er dårlig utviklet i denne fasen, har ingen betydning for eventuell innlæring. Den ikkespråklige innlæringen er veldig aktiv i denne perioden, da barnet er 100% fokusert på å kopiere foreldrene og deres atferd. De lærer også seg selv å kjenne, gjennom hvordan de blir behandlet av sine omgivelser. Det er i denne fasen, som er en del av det vi kaller programmeringsfasen, at en stor del av vår identitet og personlighet blir formet. Selve programmeringsfasen omhandler også theta fasen, hvor fantasien begynner å bli aktiv. Ikke rart at mange barn føler seg redde og utrygge i denne fasen, da de fortsatt ikke har utviklet bevissthet og forståelse. I denne fasen er vi spesielt avhengige av voksne som forstår og regulerer våre følelser. Angst, frykt og redsel som ikke blir sett og regulert, blir ofte sittende fast i kroppen.
Denne programmeringsfasen er således en av de viktigste periodene, siden det vi opplever her i stor grad vil forme oss som menneske for resten av livet. De aller fleste som opplever psykiske plager, lidelser, senere i livet, skyldes som regel en eller annen form for feilprogrammering i denne fasen. En person som lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse eller relasjonskade, skriver seg gjerne fra denne perioden i livet. Kjente uttrykk som "å møte veggen" eller "å gå på en smell", blir veldig ofte relatert til hendelser senere i livet. Ofte i forbindelse med jobb, samlivsbrudd eller ulykker.
Som TFT terapeut opplever jeg at dette kun er utløsende faktorer. For å finne den bakenforliggende årsaken, må man gjerne i de fleste tilfeller, helt tilbake til barndommen. Når man så har funnet disse årsakene, går man så inn og kjenner på de vonde følelsene som dette fremkaller. Mens følelsen er aktivert i kroppen, kan den så reguleres ned ved hjelp av banketeknikkene som brukes i TFT.
Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH
Kilde: Dr. Bruce Lipton
Våre «to hjerner»
Mange kjenner til at vår hjerne består av både en bevissthet og en underbevissthet. Derimot er det ikke sikkert det er like kjent hvilken del som styrer hva, og i hvor stor grad. Selv følte jeg at det å lære om forskjellene mellom disse to delene av hjernen, gjorde sitt til at jeg forstod mye mer av forholdet mellom følelser og fornuft, og hvordan dette påvirker våre liv. Den bevisste del av hjernen representerer vår fornuft, mens den underbevisste delen styrer våre følelser. Det som antagelig er mest overraskende for de fleste, er nok hvilken del det er som styrer mesteparten av vårt liv. Faktum er at det er den underbevisste delen som styrer 95%, mens den bevisste delen kun styrer 5%. Som det framkommer av modellen over, så er den bevisste hjerne smart men langsom, mens den underbevisste hjerne er ikke smart men rask.
Hvordan kan det så ha seg at den underbevisste del av hjernen som ikke er smart, kan styre en så stor del av livet? Jo,- den styrer hovedsakelig etter hva vi har lært, erfart og blitt programmert med fra våre foreldre fra vi ble født. I de 6-7 første årene av vårt liv, er vår bevissthet ennå ikke utviklet. I denne fasen er vår underbevissthet 100% innstilt på opptak, og suger til seg alle opplevelser og inntrykk både på godt og vondt. Hovedhensikten fra naturens side er at vi i denne delen av livet, skal suge til oss all lærdom som er viktig for å kunne overleve og klare oss gjennom livet. Det er da viktig at vår bevissthet ikke fungerer, slik at vi ikke skal kunne trekke våre egne slutninger, eller stille kritiske spørsmål til det vi lærer. Den viktigste oppgaven til underbevisstheten er rett og slett å lagre mest mulig informasjon, for å kunne ta vare på oss opp gjennom hele livet. Dette er informasjon som den senere henter fram igjen raskere enn lynet etter hvert som situasjonen krever det.
Nå er det bare slik at siden vår underbevissthet ikke er smart, skiller den ikke mellom hva som er bra og dårlig lærdom. Den tar rett og slett som en selvfølge at all den lærdommen foreldrene formidler er bra og viktig. Det er bare det at foreldrene også har blitt programmert med både bra og dårlig lærdom, og dette blir stort sett videreført mer eller mindre bevisst.
Siden vår underbevissthet har til oppgave å passe på oss hele livet, er den utstyrt med en stressrespons, som den bruker til å styre oss bort fra det som ikke er bra. Stressresponsen er innstilt på enten kamp eller flukt, og iverksettes straks det er noe underbevisstheten oppfatter som fare eller ubehag. Vel og merke fare eller ubehag basert på tidligere erfaring, programmering og lærdom.
Dette er forklaringen på at vi mennesker reagerer så forskjellig på de samme opplevelsene. Noen flykter, andre velger å kjempe, mens atter noen tar det helt med ro. De som reagerer kraftig i en situasjon, er stort sett de som har negative minner og opplevelser fra tilsvarende hendelse. Da løses stressresponsen ut, og følelsene tar overhånd. De som forholder seg rolig i samme situasjon, er de som ikke har noen bakenforliggende opplevelser fra tilsvarende situasjon som utløser stress, og reagerer derfor gjennom sin bevissthet og fornuft.
Det vi så jobber med innen tankefeltterapi, er å regulere disse minnene og sterke følelsene, slik at de ikke lenger overstyrer fornuften. Ved hjelp av vår tappingteknikk, tar vi på en måte kraften ut av de vonde minnene. Straks følelsene bli regulert til et normalt nivå, kommer fornuften på banen og løser den aktuelle situasjonen. Vi kan fortsatt huske hva det var som skjedde, men det gjør ikke lenger vondt å tenke på det.
Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH/MUIS
Kilde: Dr. Bruce Lipton