Må behandling ta lang tid?

Det har vært en hevdvunnen sannhet innen psykiatrien at vanskeligheter og sykdommer som har pågått lenge også stort sett tar lang tid å behandle, i alle fall med psykoterapeutiske metoder. Det er nå funnet en behandlingsform som i mange tilfeller snur denne sannheten på hodet. Såkalt tankefeltterapi (TFT) har gjentatte ganger vist seg å kunne bedre, og i mange tilfeller helbrede, både angstlidelser, posttraumatiske stressforstyrrelser, tvangslidelser, depresjoner, medikamentavhengighet og andre lignende sykdommer.

Metoden har vært kjent i Norge i 5 år gjennom Mats Uldal. Han lærte den i USA hos psykolog Roger Callahan, Ph.D,som startet sitt arbeid med metoden i 1980.

Tankefeltterapi er oppstått som en syntese av vestlig og østlig medisinsk tankegang. Callahan arbeidet med tradisjonelle psykologiske metoder som kognitiv terapi, eksponeringsbehandling, hypnose etc, men opplevde at behandling tok svært lang tid, og mange pasienter hadde store påkjenninger gjennom disse behandlingsformene. I et forsøk på å finne bedre alternativer satte han seg inn i kinesologisk tankegang og behandling. Gjennom dette ble han oppmerksom pa meridianer og energibaner, og lærte om virksomme punkter pa kroppen som kan stimuleres for å oppnå reduksjon av psykiske og fysiske symptomer. Han kombinerte sin erfaring om nødvendigheten av eksponering, og at pasienten tenker på det problemet som plager ham, med stimulering av energipunktene. Til sin forbauselse opplevde han dramatisk effekt hos flere av sine pasienter, og satte i gang med flerårig utprøving av stimuleringspunkter for forskjellige typer psykiskc lidelser og problemer.

Ut av dette har det vokst frem et system, tankefeltterapi, for behandling av mange psykiske lidelser, samt andre typer problemer som kroniske smerter, røykeavvenning, dysleksi og lignende. I Norge har metoden til nå hovedsakelig vært utøvd av "alternative terapeuter", men i det siste året har både psykologer og leger fattet interesse for denne behandlingsformen.

Tankefeltterapi har vært brukt for å hjelpe sivilbefolkning og militære i Kosovo med deres svært dramatiske krigserfaringer, og erfaringer fra brutale overgrep. En gruppe terapeuter fra flere land, med psykolog Carl Johnson, Ph.D, i spissen, har gjort to studier, en på sivile og en på militære. Mats Uldal tok initiativet ti! dette arbeidet etter utprøving blant flyktninger i Norge, og utdannet 2 kosovoalbanske terapeuter som assisterte Johnson i arbeidet. Studien på sivile omfatter 105 pasienter. I etterhånd har man greid a få kontakt med 81 av disse, hvorav ingen har opplevd tilbakefall (gjennomsnittlig 5 måneders observasjonstid), alle kan tenke på sine traumatiske opplevelser uten å oppleve merkbar grad av angst eller annet ubehag. selv om de selvsagt kan huske opplevelsene og bedømme dem som meget alvorlige og traumatiske. Det er en svakhet ved studien at det mangler 24 pasienter til oppfølging, men om alle disse skulle være uten effekt vil det likevel være en meget overbevisende studie.

Rapporten er publisert i Clinical Journal of Psychology, oktober 2001.

Utover disse studiene er det utført lite forskning på tankefeltterapi. Ved psykiatrisk avdeling i Arendal er vi nå i gang med en studie hvor 51 pasienter med agorafobi, sosial fobi eller postraumatisk stresslidelse (PTSD) får behandling med metoden. Halvparten får behandling nå i juni, den andre halvparten i september. Symptomnivå skåres hos samtlige pasienter for begge behandlingsperiodene, slik at vi i september kan se om de som har fått behandling i juni har hatt fremgang i forhold til dem som har ventet på behandling. Deretter følges alle pasientene opp i til sammen 1 år etter behandlingen. Allerede nå er det imponerende resultater hos omtrent halvparten av de som har hatt behandling. Behandlingen utføres av Mats Uldal, mens diagnostisering og evaluering utfores av to leger ved psykiatrisk avdeling.

Det revolusjonerende med tankefeltterapi er at metoden er rask, enkel og meget virksom. Den har dessuten den store fordel at den kan læres bort til pasientene, slik at de selv kan utføre behandlingen, med noe hjelp underveis til å gjøre den riktig. Dermed vil tilbakefall og nyoppståtte symptomer ikke nødvendigvis medføre store problemer, i det pasientene selv kan dempe og i en del tilfeller fjerne mange av disse selv.

Metoden er selvsagt ikke virksom for alle pasienter. Mats Uldal har selv behandlet nærmere 900 mennesker, og mener å ha god effekt hos ca 80%, målt som minimum 50% bedring av symptomer. Kliniske erfaringer er viktig, men ikke tilstrekkelig, det er derfor nødvendig med flere forskningsstudier. Hvis tankefeltterapi gjennom forskning viser seg å være så lovende som det ser ut til vil det rett og slett kunne medføre en behandlingsmessig revolusjon innen psykiatrien. Jeg er glad for på denne måten å ha funnet en ny terapeutisk metode som er virksom for mange pasienter, og for å være med i oppstart av forskning omkring denne merkelige og meget sympatiske behandlingsform.

 

Audun Irgens Psykiater