Avhengighet gir mange ubehagelige konsekvenser. Avhengighet kan ofte føre til helse- og vektproblem, økonomiske problemer og kriminalitet. Dette fører til omfattende samfunnsproblemer og sammensatte problemer i livet til de involverte. Mange sliter med dårlig selvfølelse, selvbebreidelse og familiære problemer.

Det er vanlig å tro at en blir fysisk avhengig av en substans. Og det er riktig at mange opplever abstinenser når kroppen ikke får tilført det den er blitt vant til. Men det ser likevel ikke ut til å være den fysiske avhengigheten som gjør at veldig mange sliter med å bli kvitt problemet. Den avgjørende faktoren tror vi i all hovedsak skyldes følelsesmessige forhold. Dette kan se ut til å gjelde akkurat det samme enten det er avhengigheten til “stoffer”/substanser eller “gjøremål”/spilleavhengighet. Ved sistnevnte problem er det jo åpenbart at den fysiske avhengigheten ikke kan være viktig.

Mye tyder på at nesten all avhengighet er forsøk på å redusere angst. Avhengigheten maskerer angsten, men eliminerer den ikke. Noen ganger er denne sammenhengen åpenbar, også for den avhengige. Substansen brukes ofte som “selvmedisinering”, som f.eks. når alkohol brukes for å dempe vonde følelser. Når du ikke tør å slutte, er avhengigheten et faktum. Den avhengige personen kjenner kanskje ikke lenger på den opprinnelige vonde følelsen, men suget eller behovet for stoffer eller en bestemt type oppførsel/handlinger han/hun har blitt avhengig av. Det kan f.eks. være å ta seg en drink eller en sjokolade etter en stresset dag.

Mange blir overrasket når sammenhengen mellom avhengigheten og angst/traumer/andre vonde følelser kommer fram under behandlingen. I tillegg må det for mange arbeides med å bryte mønstre/vaner/rutiner og erstatte disse med andre som er mer støttende. Arbeid med avhengighet har ofte et sammensatt behandlingsforløp.